Til tross for enigheten om behovet for en omstilling, preges matpolitikken av utilstrekkelig bevegelse eller insentiver for å støtte opp under en slik endring.
Norge har forpliktet seg til flere ambisiøse klimamål og utslippsreduksjoner. Endring i måten mat produseres og konsumeres på er nødvendig for å kunne nå sentrale klimamål, dette er det bred enighet om på tvers av sektorer og politikkområder.
Til tross for enigheten om behovet for en omstilling, preges matpolitikken av utilstrekkelig bevegelse eller insentiver for å støtte opp under en slik endring. Matsystemet er komplekst, med intrikate påvirkningsforhold og koblinger, interessemotsetninger og prioriteringer som trekker politikken i svært ulike retninger.
Rapporten «Bærekraftig matproduksjon – En diskursiv tilnærming til koordinering» kartlegger rådende diskurser i matpolitikken i dag, og undersøker hvordan språk, tenkemåter og ideer kan forhindre eller fremme koordinering på tvers av sektorer.
Bærekraft – felles begrep, ulikt innhold
En næringsbasert forståelse av ‘bærekraft’ har med viktigheten av å beskytte det animalske jordbruket som en del av landbruksnæringen.
I rapporten gjøres en analyse avgrenset til sektorene miljø, helse og landbruk. Den identifiserer tre diskurser; ‘den tradisjonelle matproduksjonen’, ‘den klimaeffektive matproduksjonen’ og ‘den helsefremmende matproduksjonen’. ‘Bærekraft’ ble avdekket som et felles begrep som kan fylles med ulikt innhold, og er et førende element i alle diskursene. At matproduksjonen skal være bærekraftig anses som sentralt av alle aktørene involvert i matpolitikken. Forståelsen av hva bærekraft er og hvordan en bærekraftig matproduksjon skal utformes, preges imidlertid av store forskjeller. En sentral skillelinje trekkes mellom en næringsbasert forståelse av ‘bærekraft’ med viktigheten av å beskytte det animalske jordbruket som en del av landbruksnæringen, en økonomisk forståelse av ‘bærekraft’ som prioriterer de samfunnsøkonomiske kostnadene ved overgang til et klimavennlig kosthold, og en ernæringsmessig forståelse av ‘bærekraft’ som vektlegger tilknyttede helsegevinster ved et bærekraftig kosthold.
Aktørene enes på et overordnet nivå om behovet for bærekraft, uten å klare å enes om verken spesifikke mål, metoder eller virkemidler for å oppnå en slik produksjon. Parallelt preges matpolitikken av en hegemonisk forståelse av landbruket som tradisjonelt og et behov for å opprettholde dagens produksjonsmønster, noe som legger føringer for hvilke perspektiver som får innpass i politikken. Et tradisjonelt landbruk vektlegger betydningen av det animalske jordbruket for å ivareta kulturlandskapet, matsikkerhet og selvforsyning, og er med på å legitimere en særbehandling av jordbrukssektoren og kravene som fremmes ved en grønn omstilling.
Tilsynelatende enighet
Koordineringen av kostholdstiltaket ved Klimakur, fremhever hvordan tilsynelatende politisk enighet mellom sektorinteressene forblir på et overordnet nivå.
Et tvetydig språk legitimerer ulike politiske posisjoner og ansvaret for å ta grep i klimavennlig retning legges i stor grad over på forbrukersiden.
Konseptet grønn omstilling kan forståes ulikt, og gjennomføres ulikt.
Funnet som viser hvordan ideer om bærekraft kan brukes og forstås på forskjellige måter, støttes opp av tidligere studier. Amundsen og Hermansen (2020) fant at konseptet ‘grønn omstilling’ kan forstås ulikt og manifesteres i ulik praksis, studien påpeker videre nødvendigheten av forskjellige former for omstilling i ulike sektorer.
Matsystemet består dog av aktører fra flere sektorer og politikkområder, som bringer ulike forståelser av bærekraft til bordet. For å kunne nå et mål om 40-50% utslippskutt innen 2050, må matsystemet legges om i klimavennlig retning. Masteroppgaven fremhever hvordan fravær av enighet og felles forståelse på tvers av sektorer, bidrar til stillstand og utgjør en barriere for endring. Et felles kunnskapsgrunnlag og en felles forståelse av bærekraft må etableres for å få til endring og for å fremme samarbeid på tvers av sektorer, for å utforme politiske anbefalinger og mål om bærekraft, og for å skape en helhetlig omstilling til et klimavennlig matsystem.
Rapporten finner du her: CICERO
Kilde: Amundsen, H. & Hermansen, E.A.T. 2020. Green transformation is a boundary object: An analysis of conceptualization of transformation in Norwegian primary industries. Environment and Planning E: Nature and Space. 0. 0. 1-22.