Lasse Fridstrøm fra Transportøkonomisk Institutt leder et PLATON-delprosjekt som sammenligner avgiftspolitikken for bil i de skandinaviske landene. Han finner at ulik politikk blant annet påvirker andelen elbiler og gjennomsnittlige CO2 -utslipp fra bilparken i Danmark, Norge og Sverige.
Det er overraskende mange eksempler på ordninger for bil som kun gjelder i ett av landene. Norge skiller seg for eksempel ut fra Sverige og Danmark ved å ha mange bompengeordninger, der avgiften differensieres på bakgrunn av energiteknologien. Andre ting som Norge skiller seg ut på, er at el-biler som hovedregel kan kjøre i bussfeltet, og at de til nå ikke har vært belagt med moms. I Sverige regnes ferge som en del av riksveinettet, og er i de fleste tilfeller gratis.
Avgiften på nye biler
Landene har forskjellig politikk på om avgifter på nye biler er knyttet til bilens verdi og produksjonskostnad. Engangsavgiften på personbiler i Norge har ikke sammenheng med bilens verdi eller produksjonskostnad, dette i motsetning til i Danmark, der verdien og produksjonskostnaden er avgjørende for engangsavgiften. Videre er danske bilavgifter er høye sammenlignet med Norges og Sveriges avgifter.
Lasse Fridstrøm, Transportøkonomisk institutt (TØI). Foto: TØI
Sverige har en bonus-malus ordning (malusen er en økt eierskapsavgift i løpet av de tre første årene). Bilens verdi eller produksjonskostnad spiller ingen rolle for utregningen av avgiftene.
Fridstrøm påpeker at det er en utbredt forståelse at Norge subsidierer elbiler. Men, vi har ikke subsidier på elbiler – Norge har i stedet avgifter på alle andre biler enn nullutslippsbilene.
Forskerne har ved hjelp av en statistisk modell beregnet hvordan kjøpet av nye biler ville ha sett ut i Norge, dersom vi hadde hatt svenske eller danske bilavgifter. Modellen er basert på et datamateriale som omfatter praktisk tall alle nye biler registrert i Norge fra 2002 til 2016.
Klimagassutslipp fra nye biler
Modellen forklarer de store forskjellene mellom landene med hensyn til CO2-utslipp fra nye biler. Den forutsier også at danskene kjøper små biler, mens svenskene kjøper store.
Danskene har en avgiftspolitikk som stimulerer etterspørsel etter små biler, som gir relativt moderate nivåer av CO2. Men modellen forklarer ikke hvorfor markedsandelen på elbil var så lav i Danmark i 2018 – kun 0,7 %, mens modellen predikerer 8%. Fridstrøm forklarer at de antar at dette skyldes en svært omskiftelig avgiftspolitikk og generelt svak tilrettelegging for elbil, for eksempel gjennom mangel på synergi med andre incentiver.
Eksempler på incentiver som kunne vært innført ifølge Fridstrøm er:
- gratis passering for elbil over Storebeltbroen og Øresundbroen
- gratis ferger og parkering
- hurtigladepunkter
- adgang til bussfeltet.
Det svenske systemet er det minst effektive, både med hensyn til CO2-effekt, elbil-andel og for offentlige inntekter. Dette henger muligens sammen med Sveriges historie som bilprodusent.
Modellen forklarer de store forskjellene mellom landene med hensyn til CO2-utslipp fra nye biler. Illustrasjon: Dall-E
Norges skatte- og avgiftssystem har gitt det laveste gjennomsnittstallet på CO2-utslipp i Skandinavia og den raskeste elektrifiseringen av bilparken.
– Det norske systemet er ikke subsidieregulert, men avgiftsregulert – i prinsippet kan alle land gjøre dette, sier Fridstrøm.
Alternative skattesystemer som ikke forskjellsbehandler biler med tanke på utslippsintensitet ville ført til en radikalt lavere elbil- og hybridbilandel og et høyere gjennomsnittlig CO2-utslipp fra bilparken.
Europakommisjonen har foreslått en engangs CO2-avgift på nye lette kjøretøy fra 2035. Det foreslåtte avgiftsnivået er lavere enn det vi har nå i Norge.
Inntektene fra salget av biler synker i Norge
Avgiftsprovenyet fra nye biler er klart høyest i Danmark, men nesten null i Sverige. Norge ligger et sted i mellom.
I Norge har avgiftsprovenyet til staten sunket – det blir en målkonflikt når så mange i Norge kjøper el-biler at det blir redusert inntekt til statskassen.
I forslaget til statsbudsjettet for 2023 er det foreslått innført blant annet moms på summen over 500 000 kr på el-biler, og en omregistreringsavgift, som vil øke prisen på elektriske bruktbiler. Dette er grep som vil øke inntektene til staten – effekten på utskiftingen av bilparken er ikke kjent enda.