Om lag 80% av karbonet i norsk skog er lagret i bakken, men i det nasjonale klimagassregnskapet er det endringene i karbonbeholdningen som gjelder. Da er det kjekt å ha faste skogsflater over hele landet der fluksen kan beregnes.
Fra år til år er det nemlig over bakken som gjelder. I overkant av 70% av de årlige endringene skjer i den levende biomassen. Gunnhild Søgaard, forskingssjef ved NIBIO, kan forklare nærmere:
PLATON og Gunnhild Søgaard forklarer karbonopptaket i norsk skog. Video: Amund Aasbrenn
Fluks! Sa Skogerin Skogeren
Nettoopptaket i norsk skog tilsvarer nær 50% av utslippet i alle andre sektorer til sammen. Men for å få godskrevet opptaket etter EUs regneregler holder det ikke å bruke opptaket som allerede eksisterer i norsk skog i dag. Her er det igjen fluksen som gjelder:
Gunnhild Søgaard om EUs regneregler for karbonopptak i skog. Video: Amund Aasbrenn
Netto null
For hele skog- og arealbrukssektoren er det netto null som er målet. Da kommer også utslipp fra avskoging, nedbygging av myr, dyrking av myr og torvuttak med i beregningen. Heldigvis er det flere måter Norge kan nå forpliktelsene på. Gunnhild Søgaard trekker frem en av de mest sentrale; å redusere utslippene fra avskoging og nedbygging av myr.
Videre lesing:
Skog: Opptak og utslipp – Platon (platonklima.no)
Bør lagring i skog telle mot klimamålet? – Platon (platonklima.no)