Grønn skattekommisjon (NOU, 2015: 15) foreslo blant annet avgifter på rødt kjøtt for å redusere klimagassutslipp. Innføring av en slik avgift krever støtte i befolkningen, men nye avgifter er sjelden populære. Vi gjennomførte en spørreundersøkelse (n = 600) der vi brukte NORSTATs internettpanel. Respondentene ble spurt om deres aksept og betalingsvillighet for en karbonavgift på rødt kjøtt.
Til tross for informasjon i undersøkelsen om formålet med karbonavgiften – å redusere forbruket av rødt kjøtt – var ca. 60 prosent av respondentene imot innføring av avgiften mens 25 prosent var for avgiften. Resten svarte «vet ikke». Til tross for at de fleste ikke vil betale denne karbonavgiften, var betalingsvilligheten stor blant dem som var for innføring av avgiften. Den gjennomsnittlige betalingsvilligheten for hele utvalget var ca. 90 prosent av det avgiftsnivået Grønn skattekommisjon anslo som en optimal karbonavgift på rødt kjøtt.
I spørreundersøkelsen spurte vi også om hva folk mente var viktigst ved utformingen av miljøpolitikk. Folk kunne velge opptil tre alternativer fra en liste på åtte. Det alternativet som flest valgte var at miljøpolitikken ikke må føre til større økonomiske forskjeller mellom folk. Dernest var det viktig at miljøpolitikken ikke reduserer konkurranseevnen til norske bedrifter. Det tredje mest valgte alternative var at miljøpolitikken tar hensyn til distriktene.
At miljøpolitikken utformes slik at miljømålene nås til en lavest mulig kostnad for samfunnet, noe som ble vektlagt av Grønn skattekommisjon, var rangert som nest minst viktig av de åtte alternativene.
Dersom avgiftsinntektene ble foreslått øremerket til miljøvennlig teknologi, økte akseptabelt avgiftsnivå for rødt kjøtt blant dem som var positive til avgiften, men en slik øremerking økte ikke aksepten blant folk.