Hvordan opprettholde jordbruksarealet i Norge når klimagassutslipp skal ned og lavere forbruk av rødt kjøtt gir mindre produksjon?
Norsk jordbrukspolitikk er kjennetegnet av flere, delvis motstridende, mål. Denne analysen setter søkelys på to av disse målene: Reduserte klimagassutslipp og et aktivt landbruk som utnytter norske ressurser. Flere økonomiske virkemidler har blitt foreslått for å opprettholde, og helst øke, norsk jordbruksareal, men helhetlige økonomiske analyser har manglet.
Utviklingen i norsk jordbruk går i retning av økt bruk av importert fôr samtidig som jordbruksareal i mindre lønnsomme regioner går ut av drift. Samtidig er bruk av jordbruksareal avgjørende for å sikre norsk matvareberedskap. Lavere forbruk av rødt kjøtt, og forpliktelser om å redusere klimagassutslipp, kan og bety at mye areal går ut av drift.
Det er behov for å finne virkemidler som kan forene målet om reduserte utslipp av klimagasser med målet om et aktivt jordbruk som utnytter tilgjengelige arealressurser.
En nøkkel kan ligge i mindre intensiv og noe lavere grasbasert husdyrproduksjon. Det innebærer å endre intensiteten i produksjonen av melk, storfe og sau. Mindre bruk av kraftfôr, lavere melkeytelse og lavere slaktevekt vil kunne føre til økte utslipp per produsert enhet.
Omlegging fra husdyrtilskudd til arealtilskudd kan forene målsettingen om reduserte utslipp av klimagasser med målsetting om et aktivt jordbruk over hele landet. Foto: NIBIO
Reduserte klimagassutslipp vil derfor kreve færre dyr, men det trenger ikke nødvendigvis å bety mindre jordbruksareal totalt sett hvis det brukes mer areal per dyr. De samlede effektene av en slik omlegging for jordbruket og samfunnet er tidligere ikke utredet.
Fire virkemidler
I denne analysen beregnes jordbruks- og samfunnseffekter av virkemidler som har blitt fremmet i den offentlige debatten og som på ulik vis er ment å bidra til en mindre intensiv grasbasert husdyrproduksjon. Det er gjort beregninger basert på fire virkemidler. De fire virkemidlene er analysert hver for seg og i kombinasjon:
- Omlegging fra husdyrtilskudd for drøvtyggere til arealtilskudd for grovfôr,
- Omlegging av husdyrtilskudd for ungdyr av storfe til bare å gjelde kalver.
- Innføring av en kraftfôravgift, og
- Økt toll på korn og rødt kjøtt (storfe og sau)
Virkemidlene påvirker jordbruket ulikt. Omlegging av tilskudd fra husdyr til areal eller omlegging av husdyrtilskudd innenfor storfe kan være effektive virkemidler. Omlegging av tilskudd vil endre den relative lønnsomheten mellom de enkelte produksjonene, men ikke for jordbruket under ett. Analysen finner at i sum vil innføring av en kraftfôravgift eller økte tollsatser for korn og rødt kjøtt i mindre grad kunne bidra til å opprettholde jordbruksarealet.
Her kan du lese vår policy brief med hovedkonklusjonene.
Modellresultatene tyder på at omlegging av tilskudd kan føre til en jordbrukspolitikk som i større grad enn dagens politikk kan forene målsettingen om reduserte utslipp av klimagasser med en målsetting om et aktivt jordbruk over hele landet. Flere utredninger med ulike verktøy og perspektiver vil kunne gi et klarere bilde av mulighetene og utfordringene som ligger i en slik omlegging.
Hele analysen med bakgrunnen for konklusjonen finner du i denne rapporten.