Samarbeid, samordning og systemendring er viktig for å få til klimakutt lokalt. Den offentlige støtteordningen Klimasats har bidratt til mer klimavennlig landbruk på Hadeland og at det kastes mindre mat i Trondheim.
– Det er flere klimautfordringer i landbruket og det finnes ikke nok ressurser til å jobbe med klima og miljø, sier Marte Helene Tøfte, prosjektleder for Den dyktige bonden – et prosjekt som har bidratt til nye former for samarbeid mellom kommuner og satt i stand helt nye klimatiltak på flere gårder.
Manglende ressurser var grunnen til at Hadeland kommune søkte midler fra Klimasats, en statlig finansieringsordning for tiltak som skal ta oss til lavutslippssamfunnet. Tilskuddet ga mulighet til å jobbe med ulike satsinger, som biogass og klima- og miljørådgivning på enkelte gårder, med oppfølgende råd om tiltak.
Det ble også satt søkelys på avrenning og gjødsel på gårdene og gitt hjelp til hvordan man kan gjødsle på mest mulig klimasmart måte. Prosjektet Den dyktige bonden har også bidratt til samarbeid mellom kommuner som vanligvis ikke har så mye kontakt.
– Gran, Lunner og Jevnaker har felles landbrukskontor og samarbeider mye allerede, men Østre Toten ble også med i prosjektet og det har vært positivt. Gårdbrukerne har fått knyttet kontakter og utvekslet nyttige erfaringer, for eksempel om bruken av bioenergi, sier Tøfte, som legger stor vekt på at gårdbrukerne selv har vært veldig positive til prosjektet og tiltakene det har ført med seg.
Ny kunnskap og bredere prosesser
I et delprosjekt i forskningssamarbeidet PLATON settes søkelyset på hvordan den statlige støtteordningen Klimasats understøtter lokalt klimaarbeid.
– Ofte sitter mange aktører med hver sin bit av puslespillet for å få til endringer, og det er en omfattende prosess, sier seniorforsker Anders Tønnesen hos CICERO.
Han er med i studien av Klimasats og har sett at ordningen kan bidra til å bygge broer, både innad i kommunen og eksternt. Det er sentralt at kommunene gjennom Klimasats får muligheten til å prøve ut tiltak og kjøre bredere prosesser.
– På Hadeland slo kommunene sammen innsatsene sine til et felles prosjekt, som ble så robust at de fikk nok ressurser til å jobbe helhetlig med ny kunnskap og nye produksjonsmåter. Gjennom å ha slått seg sammen i Den dyktige bonden har kommunene dedikerte ressurser og slik ‘skaffet plass’ til å jobbe med tematikken, sier Tønnesen.
Trøndere kutter matsvinn
I Trondheim finner vi et annet vellykket Klimasatsprosjekt, som tok for seg å redusere matsvinn i kommunen. Trondheim kommune har vedtatt å halvere matsvinnet innen 2025.
– Da måtte vi finne ut hvor mye matsvinn det faktisk var, og kjørte en skikkelig plukkanalyse i samarbeid med Trondheim Renholdsverk der det ble sortert ut matavfall områdevis. Her var både barnehager, skoler, kommunale kantiner og sykehjem med, forteller Hanne Aaserud, klimarådgiver i Trondheim kommune.
Da de begynte å studere matsvinn i kommunen, oppdaget de at det ble kastet mye emballert mat fra produksjonskjøkkenet som leverer til sykehjem, og at det generelt ble kastet mye mat. En matsvinngruppe tok tak i hvordan de kunne jobbe med menyene, vurdere hva som kunne brukes på nytt og så videre. Ansvaret lå spredt på mange, men i løpet av prosjektperioden klarte de å binde leddene sammen og sette i verk tiltak fra topp til bunn.
– Vi har jobbet med de som lager maten, de som tilbereder den og de som bestiller den. Vi gikk i dialog med både enhetsledere og produksjonskjøkkenet. Dette har utviklet seg til også å handle om ernæring, bestillingsrutiner og økonomi, sier Aaserud.
Prosjektet pågikk i to år og ble avsluttet i 2019, men kommunens miljøenhet gjorde ny plukkanalyse i fjor og har som mål å fortsette årlig.
– Matsvinnet har blitt kraftig redusert og vi har blitt mer bevisst i alle ledd, fra bestilling av mat, til produksjon og kasting, sier Aaserud.
Institusjonalisering
Anders Tønnesen trekker frem både Den dyktige bonden og matsvinn-prosjektet i Trondheim som gode Klimasats-eksempler, som på hver sin måte bidrar til utprøving, nye former for samarbeid og ny praksis.
– Matsvinn-prosjektet i Trondheim krevde samarbeid på tvers, involverte mange parter og førte til systemendringer. En slik institusjonalisering av klimaarbeid er viktig for arbeidet i de involverte kommunene. Prosjektene kan også fungere som eksempler for andre kommuner som jobber med omstilling, sier Tønnesen.