Beite på naturbeitemark og utmark kan bidra til karbonlagring i jord. Mye tyder på at beitemark som har stort karbonlagringspotensiale også har høyt biologisk mangfold. For å kunne ta hensyn til dette i norsk klima- og miljøpolitikk trenger vi bl.a. mer data om karbonlagring i naturbeitemark under norske forhold.
For å kunne ta hensyn til dette i norsk klima- og miljøpolitikk trenger vi bl.a. mer data om karbonlagring i naturbeitemark under norske forhold. Vi peker her på noen implikasjoner for utviklingen av politikk på feltet, og behov for kunnskap, som bygger på artikkelen Carbon sequestration potential and the multiple functions of Nordic grasslands*.
Notatet oppsummerer noen anbefalinger, i tillegg til å gi et sammendrag av artikkelen:
Samspillet mellom grasmarksøkologi og jordbrukspraksis
Det er behov for å supplere anbefalingene for klimatiltak som ble gitt i Klimakur (Miljødirektoratet 2020) med en Naturkur med fokus på opprettholdelse av biologisk mangfold og andre økosystemtjenester.
Moderat beitetrykk
Flere studier viser at «optimalisering» av skjøtselen, med optimalt/moderat antall beitedyr og flytting av beitedyr for å unngå overbeite, medfører økt karbonlagring.
Økosystemregnskap
Økosystemregnskapet omfatter et arealregnskap og et regnskap for naturverdier. Økosystemregnskapet kan brukes til å sammenstille kunnskap om hvordan økosystemtjenestene påvirkes av ulike tiltak. Dette kan styrke kunnskapsgrunnlaget for avveining mellom ulike mål.
God lesning!: Karbonlagring i naturbeitemark som klimatiltak. PLATON Policy brief 8/2023.
*Norderhaug, A., Clemmensen, K.E., Kardol, P., Thorhallsdottir, A. G. & Aslaksen, I. 2023. Carbon sequestration potential and the multiple functions of Nordic grasslands. Climatic Change 176, 55. https://doi.org/10.1007/s10584-023-03537-w