Karbonfangst og -lagring (CCS) har i mange studier blitt framhevet som en viktig teknologi for å nå klimamålsettingene i Parisavtalen på en kostnadseffektiv måte. Likevel har utviklingen og implementeringen av CCS-teknologier de siste årene ikke tatt av.
Stoltenberg-regjeringens månelandingsprosjekt fra 2007 har for eksempel ennå ikke ført til et fullskalaanlegg for CCS i Norge.
Også internasjonalt har det gått trått med CCS-satsingen. IEA har utviklet et scenario, Sustainable Development Scenario, som angir en konsistent, kostnadseffektiv bane som er forenlig med Paris-avtalen, bærekraftig vannforbruk og målsettinger om luftkvalitet. I dette scenarioet er fangstkapasiteten i elektrisitetssektoren 350 millioner tonn CO2 i 2030 og 1500 millioner tonn i 2040. Dette er himmelhøyt over den nåværende årskapasiteten i kraftsektoren på 2,4 millioner tonn CO2. Også innenfor industrien (f.eks. aluminium) og energitransformasjon (f.eks. oljeraffinering) er det er klart misforhold mellom dagens kapasitet på 28 millioner tonn og nødvendig kapasitet ifølge IEA: 500 millioner tonn i 2030 og 1600 millioner tonn i 2040.
Høye kostnader
Det kan være flere årsaker til at CCS ikke har lykkes; blant annet høye kostnader ved implementering av CCS og lave kostnader til nullutslippsteknologier som vind- og solkraft. I artikkelen «Hva er framtiden for CCS» trekker vi fram noen andre mulige grunner som har vært mindre belyst. En mulighet er at utøving av markedsmakt i CCS-systemet (fangst, transport og lagring) kan ha hemmet utbyggingen av CCS. Videre kan CCS ha blitt rammet av dagens virkemiddelbruk i klima- og energipolitikken. Virkemiddelbruken i Europa, for eksempel ulike støtteordninger for fornybar elektrisitet, kan ha senket den felles europeiske CO2-prisen så mye at dette ikke er lønnsomt å investere i CCS.
Northern Lights
En investors vurdering av gevinsten ved å investere i CO2-fangst avhenger av om det fins et system for transport og lagring av CO2. Dersom flere investorer satser på CO2-fangst, kan det bli lønnsomt å bygge ut et bedre transportnettverk for CO2. Dette er en av grunntankene i prosjektet Nothern Lights, som regjeringen lanserte i september 2020. Planen er å frakte flytende CO2 med skip fra fangstanlegg til en mottaksterminal. Deretter skal CO2 pumpes gjennom rør til et lager under havbunnen. Dersom det er manglende koordinering mellom ulike ledd i CCS-kjeden som har forhindret spredning av CCS, kan Northern Lights bidra til å realisere de potensielle gevinstene ved CCS.
Hele artikkelen kan du lese her.
Northern Lights-prosjektet skal frakte flytende CO2 med langskip.