KLIMASATS som verktøy i klimapolitikken

12. oktober 2022
Gunnell E. Sandanger
Dan Aamlid

I Klimakur 2030 har kommuner en omfattende rolle i klimaomstillingen. Klimasats skal bidra til å redusere utslipp av klimagasser i kommuner og fylker, og bidra til omstillingen til lavutslippssamfunnet. I statsbudsjettet for 2023 er det ikke satt av noen bevilgning til Klimasats.

 

Anders Tønnesen, forsker II ved CICERO. Foto: Astrid Arnslett

Anders Tønnesen ved CICERO har ledet et prosjekt hvor de har gjort dybdeintervjuer med fylkeskommuner og kommuner for å se på effekten av Klimasatsordningen.*

Forskerne valgte kommuner med ulik kontekst, og ulike temaområder, organisatorisk struktur og forskjellige oppnådde resultater.

Hva er Klimasats?

Klimasatsordningen har to overordnete mål:

  • Å fremme tiltak i kommuner og fylker som bidrar til å redusere utslipp av klimagasser på kort og lang sikt
  • Å bidra til omstillingen til lavutslippssamfunnet mer generelt

 

Norge har nasjonale mål som skal omsettes i tiltak på bakkenivå. Klimasats fungerer som en mellomliggende struktur som er viktig for denne omsettingen. Byvekstavtalene er et annet eksempel på en kontrakt mellom byene og det nasjonale nivået.

Forskerne har sett på følgende: i hvilken grad er klimasats et effektivt virkemiddel for å redusere klimagassutslipp og å bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet?

Ordningen forvaltes av Miljødirektoratet og har finansiert over 1800 prosjekter siden opprettelsen i 2016 (i tillegg til 15 hurtigbåtprosjekter). Kommuner, fylkeskommuner og foretak organisert etter kommuneloven kan søke om midler.

Til sammen er det bevilget 1,2 milliarder til ordningen hvorav det i budsjettet for 2022 var satt av 250 millioner kroner.

I statsbudsjettet for 2023 er det ikke satt av midler til Klimasats. Foto: Lars Sandved Dalen

I statsbudsjettet for 2023 er det ikke satt av noen bevilgning til Klimasats.

Å treffe kommunen der de er

Hva kjennetegner prosjektene i Klimasats?

Ordningen skal treffe kommunene der de er. I løpet av årene ordningen har vart har det kommet krav om å styrke den lokale forankringen. Samtidig har tidligere søkere måttet ‘heve listen’ når de søker om nye prosjekter.

Ordningen har i stor grad basert seg på gulrot og ikke pisk. Dette har respondenter gitt blandet tilbakemelding på om hvorvidt det er positivt eller ikke. Noen byer har imidlertid jobbet med utredninger knyttet til restriktive virkemidler, som for eksempel nullutslippssoner.

Ubyråkratisk ordning

Brukerne av ordningen trekker frem at det er en ubyråkratisk ordning – det var lett å oppnå kontakt med Miljødirektoratet for eksempel per telefon. Det fremkom ikke noen kritikk av hvordan Miljødirektoratet har administrert ordningen.

Men det var en vanskelig balansegang mellom å sikre fremdrift og å ha tålmodighet for ulike kontekster.

– Vi ser at Klimasats har gitt muligheten for å jobbe med innovasjon og for å ta risiko, for eksempel gjennom å prøve ut nye modeller for kollektivfinansiering, forklarer Tønnesen.

I Trondheim jobbet respondentene med matsvinn – de fikk etablert en metode, teste den ut og deretter utvidet den.

Trondheim kommune har gjennom Klimasats testet metoder for å få ned matsvinn.

Midlene fra Klimasats har bidratt til bredere prosesser og et bedre analysegrunnlag.

Klimasats oppleves som en døråpner og statlig finansiering ses på som et kvalitetsstempel. Det er en fordel når kommunen kontakter næringslivet.

– I tillegg legger den til rette for Interkommunal samarbeidsstruktur, vi ser at utover klimanettverkene er det få interkommunale prosjektsamarbeid. Klimasats bidrar til læring på kryss av kommuner sier Tønnesen.

– En bekymring vi har identifisert er at når Klimasats beveger seg bort fra de lavthengende fruktene beveger ordningen seg samtidig vekk fra de desentraliserte kommunene med liten befolkning.

Kommunene er delt inn i ulike sentralitetsklasser, fra 1 – 6. Kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 har bare 14% av befolkningen, men de har 72% av landets areal. For arealprosjekt synes det derfor viktig å ha med de desentraliserte kommunene.

– Ordningen må sikre at også disse kommunene er med slik at vi når målet om å bidra til omstilling.

Usikre rammer

En enda større utfordring er de usikre overordnede rammene som gjelder for ordningen. De siste årene har det hvert år vært stor usikkerhet knyttet til videreføring og på hvilket nivå den eventuelt videreføres på. Dette er et klart hinder for å nå målene om omstilling.

– I Klimakur 2030 har kommuner en omfattende rolle i klimaomstillingen, så nå som Klimasats ikke er inne i Statsbudsjettet kan vi stille spørsmålet om hva slags rolle kommunene skal ha, og hva slags type ordning som eventuelt skal erstatte ordningen. Slik det er nå foreligger det ikke en tydelig retning på hva som skal erstatte Klimasats, avslutter Anders Tønnesen.

*Hurtigbåtprosjekt er ikke med i studien, da det er en svært stor satsing som er litt sidestilt fra den øvrige aktiviteten i Klimasats.