Hva betyr EUs Green Deal for Norge?

7. september 2021
Fay Farstad
Dan Aamlid

Et nytt følgeforskningsprosjekt i PLATON skal se på implikasjonene av European Green Deal for Norge. I European Green Deal (EGD) presenterer EU-kommisjonen sin visjon for hvordan EUs ambisiøse miljø- og klimamål for 2050 skal oppnås. Samtidig er de tydelige på at dette er en vekststrategi med et bredt virkemiddelapparat som skal skape nye arbeidsplasser. Det neste året vil man se en ‘regulatorisk tsunami’ med endringer av flere direktiver og regelverk samt publisering av en rekke strategier og handlingsplaner. I tillegg har EU produsert en krisepakke i lys av Covid-19-pandemien («Next Generation EU») som henger tett sammen med EGD. Målet er at man skal utnytte mulighetene for grønn omstart (‘green recovery’) i gjenoppbygningen av økonomien.

Implementeringen av EGD vil legge rammebetingelser for norske myndigheter og næringsliv i tiår fremover. Endringene vil skape muligheter og barrierer for norsk omstilling til lavutslippssamfunnet. Det vil derfor være viktig å følge utviklingen av EGD og analysere implikasjonene for Norge. Slik kan man tilrettelegge for at norske myndigheter og næringsliv kan ta i bruk mulighetene som oppstår samt imøtekomme utfordringer på best mulig måte og påvirke utviklingen. Dette følgeprosjektet vil analysere implikasjonene av sentrale deler av EGD for norsk forvaltning og næringsliv:

Klimaregelverket

EUs klimaregelverk er delt i tre pilarer – kvotesystemet, innsatsfordelingen og LULUCF-regelverket (Land use, land-use change and forestry). Innsatsfordelingen etablerer nasjonale mål for utslippskutt fra transport, jordbruk, oppvarming av bygg, avfall samt deler av industri og petroleum som ikke inngår i kvotesystemet. For å oppnå EUs oppjusterte klimamål foreslår EU-kommisjonen å revidere innsatsfordelingsforordningen. Forslag som vurderes er å innlemme transport og byggsektoren i kvotesystemet. Videre foreslår EU-kommisjonen å etablere en egen jordbruk, skogbruk og arealbrukskategori (AFOLU). Vi vil kartlegge og analysere implikasjonene av de sentrale forslagene.

Omlegging av energisystemet

Omlegging av energisystemet og opptrapping av fornybar energi er en sentral del av EGD med sterke implikasjoner for Norge. Vi vil sette søkelys på strategien for energisystemintegrasjon og forordningen for energiinfrastruktur (TEN-E) samt støttende direktiver (fornybardirektivet, energiskattdirektivet og direktivet for infrastruktur for alternative energibærere i transport). Disse endringene vil enten legge til rette- eller skape utfordringer for norsk omlegging av energi samt norsk energieksport. Dette vil i tur ha implikasjoner for norsk virkemiddelbruk, og vil også underbygge andre satsninger, som f.eks. innen hydrogen, biogass og annen bioenergi. Revisjonen av regelverket vil også innebære endringer i bærekraftkriteriene for biomasse som vil påvirke virkemiddelbruk og investeringer. Vi vil peke på muligheter og utfordringer for aktører i den norske energisektoren og i forvaltningen, noe dette samlet vil gi et godt bilde av.

EU -taksonomien

Klassifiseringssystemet for bærekraftig økonomisk aktivitet retter seg mot finansmarkedsaktører, større selskap underlagt regnskapsdirektivet og nasjonale myndigheter (dersom de etablerer nasjonale standarder og merkeordninger). Taksonomien favner bredt, hvor aktiviteter i åtte sektorer måles mot seks miljømål2. Det vil være viktig å vurdere hvorvidt Taksonomien insentiverer til omstilling eller låser inn aktiviteter knyttet til fossil infrastruktur. I noen sektorer, som f.eks. for deler av landbruket, legger Taksonomien også opp til strengere standarder enn de norske. Gitt PLATONs fokus og brukerpartnere, vil vi ha et spesielt fokus på kriterier om begrensning av klimaendringer innenfor sektorene skogbruk, jordbruk, industri, elektrisitet/gass og transport. Vi vil bidra til bedre forståelse av hva Taksonomien betyr for norsk næringsliv og forvaltning i disse sektorene, og vurdere hvordan de ulike delene henger sammen.

Forskerne i prosjektet

Disse forskerne er med i prosjektet. De kan kontaktes vedrørende spørsmål om EUs Green Deal og ovennevnte temaer:

Fay Farstad (PhD) er seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning og leder følgeforskningsprosjektet «Implikasjoner for Norge av EUs Green Deal». Hun forsker på norsk, europeisk og internasjonal klimapolitikk, og samspillet dem imellom, med et spesielt fokus på sektorene energi og jordbruk. Hun kan kontaktes for spørsmål om klimaregelverket i EU (spesielt innsatsfordelingsforordningen og skog- og arealbrukssektoren), energiregelverket (spesielt relatert til hydrogen og biodrivstoff) og EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet.

Merethe Dotterud Leiren (PhD) er forskningsleder ved Cicero, Senter for klimaforskning. Hun jobber med problemstillinger relatert til balansen mellom miljø- og klimapolitikk, sosial politikk og økonomisk effektivitet i et flernivåsystem, hvor reguleringer på et politisk nivå skaper utfordringer på lavere nivåer. Innenfor EU-forskningen er hun spesielt opptatt av styring av klimapolitikk, fornybar energi, vindkraft og transport. Hun har vært medlem i det offentlige utvalget for norsk luftfart og evalueringskomiteen for den svenske Energimyndighetens program MESAM (Människa, energisystem och samhälle).

Erlend Hermansen er seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning og forsker på norsk klima- og energipolitikk, både på overordnet plan og i en rekke sektorer, som jordbruk, skog og transport. Han har de siste årene fokusert mye på implikasjonene for Norge av EUs klima- og energipolitikk, med spesielt fokus på ikke-kvotepliktig sektor og innsatsfordelingsavtalen.

Jørgen Wettestad er Seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt. Hovedkompetanse: ETS reform; inkludert forslaget om nytt bygg og transport ETS og CBAM forslaget.

Lars H. Gulbrandsen er forskningsleder ved Fridtjof Nansens institutt. Hovedkompetanse: effort sharing regulation, Green Deal og norsk implementering av EUs klimapolitikk.

Knut Øistad er Seniorrådgiver ved NIBIO. Han har tidligere erfaring som avdelingsdirektør i Avdeling for skog- og ressurspolitikk i Landbruks- og matdepartementet og har vært spesialutsending for landbrukspolitikk (landbruksråd) i Brussel. Han har hatt ulike stillinger i Norges forskningsråd, forskningsinstitusjoner og i privat sektor. Knut har deltatt i Norges delegasjon til klimaforhandlingene og i en rekke andre internasjonale prosesser for skogbruk, jordbruk og klima.

Gunnhild Søgaard er forskningssjef for avdeling Skog og klima ved Norsk institutt for bioøkonomi. Hun forsker på skogens funksjon i klimasammenheng, mekanismene som påvirker klima lokalt og globalt, og på hvordan skogforvaltning virker inn på disse, samt hvordan skogbehandlingen – sett fra næringen og samfunnets perspektiv – kan tilpasses et endret klima. Hennes egne forskningsinteresser inkluderer blant annet metodeutvikling for arealbrukssektoren (LULUCF), klimatiltak i skogbruket og forståelse av karbondynamikk i skog. Hun leder også gruppen ved NIBIO ansvarlig for utarbeiding av det nasjonale klimagassregnskapet for arealbrukssektoren.

Tanu Priya Uteng, Ph.d. By- og transportplanlegging og har allsidig erfaring knyttet til samordnet areal- og transportplanlegging, sosial ekskludering, trafikkanalyser, trafikksimulering, konsekvensanalyser, analyse av tiltak for gang, sykkel og kollektivtrafikk. Hun har i flere forskningsoppdrag hatt ansvar for gjennomføring og analyse av reisevaner, kjønnsperspektiv, og inklusiv mobilitet. Hun utga boken «Gendered Mobilities» i 2008, «Urban Mobilities in the Global South» i 2017 og boken «Gendering Smart Mobilities» var publisert høst 2019. Kan kontaktes for spørsmål vedrørende ETS (kvotesystemet) for transport.

Prosjektet varer frem til juni 2022.