Hva er effekten av klimakvotesystemet på utslippskutt i industribedrifter?
Siden innføringen i 2005 har EUs klimakvotesystem (EU ETS) vært det det fremste tiltaket i EUs klimapolitikk. Norge har deltatt siden 2008, og omtrent 90 % av klimagassutslippene fra norsk industri er i dag omfattet av kvotehandel, i tillegg til en rekke andre sektorer. I sum er rundt halvparten av klimagassutslippene i EU og EØS omfattet av kvotehandelen.
Utslippskutt fra 2008 til 2012
Denne studien tar for seg norsk fastlandsindustri og sammenlikner kvotepliktige og ikke-kvotepliktige bedrifter fra 2001 til 2019. I likhet med andre studier på både norske og utenlandske data finner den markant større utslippskutt i kvotepliktige enn i ikke-kvotepliktige industribedrifter i fase to (2008-2012).
Utslippskutt fra 2013 til 2020
Tilgang på nye og oppdaterte data gjør at denne studien tar for seg flere år enn tidligere forskning på samme felt. Omfanget og innretningen på EU ETS endret seg noe i fase tre (2013-2020), og med data helt frem til 2019 er det derfor mulig å analysere virkninger over en lengre tidsperiode. I fase tre (2013-2019) viser funnene motsatt trend av fase to – kvotepliktige bedrifter har markant mindre utslippskutt enn ikke-kvotepliktige bedrifter.
Studien diskuterer flere mulige forklaringer på disse funnene. I fase to trekkes høye kvotepriser i de tidligere årene frem som en mulig forklaring på større utslippsreduksjoner i kvotepliktige bedrifter. Motsatte forklaringer kan trekkes frem i fase tre. Både lave kvotepriser og klimatiltak rettet mot ikke-kvotepliktige norske bedrifter kan være mulige forklaringer på at ikke-kvotepliktige bedrifter har redusert sine utslipp raskere enn kvotepliktige bedrifter.
Norge deltar i EUs klimasamarbeid gjennom EØS-avtalen. Skal vi lykkes i å nå utslippsmålene frem mot 2050 er det avgjørende at kvotehandelen bidrar til markante utslipp i kvotepliktige virksomheter. Kursen for EU ETS er staket ut frem til 2030, men hvordan kvotemarkedet skal organiseres etter dette er fortsatt ikke avklart.
Norge må også forholde seg til egne klimatiltak rettet mot kvotepliktig sektor, for eksempel gjennom CO2-avgiften. Nyere forskning på effekten av kvotesystemet på samarbeidslandenes klimagassutslipp, og fordelingen av utslippskutt, er verdifulle innspill inn i dette arbeidet.