Begrens utdelingen av nye letelisenser på sokkelen. Få de nye, lønnsomme og grønne næringene opp og gå. Dette er noen av anbefalingene fra et bredt sammensatt klimaomstillingsutvalg.
Intervju med Kristin Halvorsen, Linda Nøstbakken og Taran Fæhn.
– Vi kom lenger enn forventet i utvalget, og ble enige om at det mest effektive virkemiddelet for å redusere klimarisiko i petroleumsnæringen er å begrense tildelingen av nye letelisenser, sier Linda Nøstbakken, forskningsleder i SSB og medlem av utvalget.
– Summen av det som hele utvalget står for er kraftfulle virkemidler for en grønn omstilling, sier Kristin Halvorsen, direktør i CICERO.
Den tidligere Finansministeren for SV ledet utvalget sammen med Vidar Helgesen, tidligere Klima- og miljøminister for Høyre. Med seg hadde de et bredt utvalg av representanter fra næringsliv, politikk og ulike fagmiljøer.
Ny oljepolitikk
Klimaomstillingsutvalget fikk en stor oppgave: Det skulle beskrive en politikk for en raskere klimaomstilling, inkludert en innretning av petroleumspolitikken som er forenelig med at klimamålene nås. Konklusjonen var klar: Norge trenger en ny oljepolitikk. Og rammebetingelsene for petroleumssektoren må endres.
– Vi har foreslått tre hovedgrep for å få til denne endringen. Det mest kostnadseffektive grepet er å begrense utdelingen av nye lisenser. I tillegg må vi stressteste utbygging av nye felt for klimarisiko, og vi må endre petroleumsbeskatningen slik at den er nøytral, sier Nøstbakken.
Av 140 000 oljerelaterte arbeidsplasser i 2017 var 24 000 direkte sysselsatt i petroleumsnæringen. Nedgangen i både direkte og indirekte sysselsatte har vært stor siden 2013. Det er likevel fremdeles langt flere ansatte i petroleumsnæringen enn i fornybarnæringene vindkraft, solenergi og fjernvarme i Norge.
Hvilke grep er det utvalget peker på for å få til omstillingen?
– Før oljeprisfallet var det i overkant av 230 000 personer ansatt i petroleumssektoren. Så vi har allerede gjennomgått en betydelig omstilling uten vedvarende høy arbeidsledighet, sier Halvorsen, og påpeker at det ikke kommer til å være én enkelt næring som kan overta for petroleumsnæringen.
– Petroleumsnæringen har veldig høy produktivitet og grunnrente. Det må være flere som tar over, selv om det er vanskelig å peke på akkurat hvilke næringer det skal være, sier hun.
Særfordel til petroleumsnæringen
Endringen som ble gjort i skattesystemet for petroleumsnæringen i vår var en særordning for én næring. Foto: Equinor.
– Endringen som ble gjort i skattesystemet for petroleumsnæringen i vår, var en særordning for én næring. Den skal gi en håndsrekning til bransjen og er motivert av arbeidsplasser. Men dette er imot utvalgets anbefaling om ikke å gi fordeler til én bransje, fortsetter Nøstbakken, og legger vekt på at stresstesting av klimarisiko i vurdering av utbyttings- og driftsplaner i oljesektoren bør gjøres ganske kjapt. Dette for å sikre at ellers ulønnsomme prosjekter ikke blir satt i gang, selv om skattepakken er vedtatt.
Utvalget har sett på flere mulige næringer som kan spille en viktig rolle i klimaomstillingen: Elektrifisering, karbonfangst og -lagring, hydrogen, sirkulærøkonomi og energieffektivisering, bioøkonomi og bruken av finansielle virkemidler.
Nøstbakken påpeker betydningen av å gjøre de rette tingene og få mest mulig effekt for pengene.
– Vi må få de lønnsomme næringene opp og stå. Vi kan ikke kåre fremtidige vinnere eller tapere, men vi har sett på flere ulike næringer med potensial i den grønne omstillingen, sier hun.
EU’s Green Deal
Hvordan vil dere si Norge ligger an i forhold til andre land i omstillingsprosessen? Og hvilken betydning kan EUs Green Deal få for oss?
Utvalget ville ikke kåre fremtidige vinnere eller tapere, men vi har sett på flere ulike næringer med potensial i den grønne omstillingen. En næring som trekkes frem er bioøkonomi. Foto: Lars Sandved Dalen.
– Dette er et stort spørsmål. Norge er spesielt tungt basert på olje og gass. Samtidig har vi mye fornybar energi. Vi har kanskje hatt råd til å bidra til mange gode formål – men dette kommer til å forandre seg. Vi må bruke ressursene effektivt, det kommer til å bli mer press på hver krone, sier Nøstbakken.
Taran Fæhn er leder for PLATON-prosjektet, et forskningsprosjekt som skal levere kunnskap om hvordan Norge kan nå klimamålene sine. Hun legger til at vi også må sørge for den siden av klimaomstillingen som handler om implementering av ny utslippsreduserende teknologi.
– Det kan kreve investeringer i god tid i forkant av utslippskuttene. Selv dersom slike investeringer ikke stimulerer til nytt, norsk, grønt næringsliv, er de en viktig del av klimaomstillingen, sier hun, og legger til at klimasamarbeidet med EU kan gjøre at vi kommer litt i bakevja når det gjelder å implementere ny teknologi.
– Klimaavtalene vi har med EU åpner for å gjøre mindre hjemme og mer ute. Dermed kan Norge velge å utsette utslippsreduserende investeringer, noe som kan forsinke og fordyre utslippskuttene våre.
Norge er bakpå
Halvorsen mener Norge ligger bakpå sammenlignet med mange andre land.
– Vi har lent oss for lenge på olje og gass. Her er utvalget veldig tydelig: Jo raskere vi kommer i gang, jo enklere vil den nødvendige omstillingen bli. EU er ett av våre største markeder og vi må sørge for at vi kan delta i den konkurransen, sier hun.
Hva er det viktigste for PLATON-konsortiet å ta med seg videre?
– Veldig mye – i PLATON-prosjektet er hovedmålet utslippskutt, men ikke i et vakuum. Oppgaven innebærer å se på både hvor det er konflikter mellom næringsutvikling som mål og utslippskutt, og der hvor det er overlappende interesser. Karbonfangst- og lagring og skipsfart er eksempler på områder hvor vi kan få til begge deler, sier Fæhn.
Aksept, troverdighet og tillit
– Selv om klimapolitikk ikke ble langt mest vekt på i utvalgets arbeid, sier de mye om det. For noen næringer vil det Norge gjør klimapolitisk være veldig viktig for å oppnå troverdighet. Uten tillit til at rammebetingelsene blir forutsigbare og varige, vil vi miste investorer innenfor grønn næringsutvikling. Og i den sammenhengen tar utvalget opp klimapolitiske virkemidler og målsettinger. Denne rollen for klimapolitikken er det veldig relevant for PLATON-prosjektet å dra videre, sier Fæhn.
Både PLATON-prosjektet og Klimaomstillingsutvalget er opptatt av at endringer skal ha aksept i befolkningen.
I rapporten fra utvalget understrekes det at tillit mellom myndighetene og befolkningen er avgjørende for vellykket omstilling og at lav ulikhet i samfunnet er en stor fordel. De anbefaler at fordelingseffekten av klimapolitiske tiltak alltid skal belyses. Videre understreker utvalget at det er viktig å videreutvikle trepartssamarbeidet, men at det også må tas hensyn til at fremtidens bedrifter og arbeidsplasser ikke alltid har sterke organisasjoner som forsvarer deres interesser.
Dette blir vanskelig! Eller?
Et mer organisatorisk spørsmål til slutt: Utvalget var bredt sammensatt. Likevel er det relativt få dissenser i rapporten, hvordan har dere jobbet for å få til en såpass bred enighet?
Nøstbakken ler.
– Etter første møte tenkte jeg «dette blir vanskelig!». Men, vi brukte mye tid på eksterne innledninger med dyktige fag- og ressurspersoner, slik at vi fikk en felles skolering. Det gav en forståelse av konteksten og hvilke utfordringer vi står overfor, sier hun
– Utvalget har fått til en god og systematisk drøfting og har fått frem argumentene godt, og da er ikke dissenser noe problem, slik jeg ser det som leser, sier Fæhn.
– Alle trengte ikke å være enige om alt. Hovedvekten ble lagt på helheten. Å konsentrere diskusjonen om det som er viktig, anbefalingene, og ikke ordlyd og kommasetting, er en metode som kan anbefales til andre offentlige utvalg, påpeker Halvorsen.