Effekter av endringer i elektrisitetspriser på kraftkrevende industri

SSB har sett på effektene av ulike framtidige elektrisitetspriser på den kraftkrevende industriens produksjon, sysselsetting, investeringer og handel i perioden 2020-2030.

Kraftkrevende industri er viktig når det gjelder produksjonsverdi i Norge. Andelen av verdien av produksjonen i den kraftkrevende industrien øker fra rundt 12 prosent av total industri i 2013 til 16 prosent i 2018, da produksjonen når over 120 milliarder kroner i basisverdi (i 2013-priser).

I perioden 2013-2018 er andelen av industrienes strømforbruk nesten 40 prosent av totalt strømbruk. Den kraftkrevende industrien utgjør rundt 86 prosent av industrisektorenes kraftforbruk, eller omtrent 40 TWh i 2018. Dette betyr at den kraftkrevende industrien står for en stor andel av strømforbruket i Norge (og således kan være med på å påvirke tilgangen på strøm til tiltak som f.eks. elektrifisering av transportsektoren og elektrifisering av norsk sokkel).

Vi bruker SSBs SNOW-modell, en generell likevektsmodell for norsk økonomi. Vi har ikke funnet andre studier som benytter en økonomisk modell til å se på effekten av elektrisitetspriser på aktiviteten i den kraftkrevende industrien. Ved å bruke en modell får vi tatt hensyn til ulike sammenhenger i norsk økonomi, f.eks. at endringer i elektrisitetspriser også påvirker lønnsomheten i sektorer som leverer varer til (eller forbruker varer fra) kraftkrevende industri, noe som igjen kan påvirke aktiviteten i den kraftkrevende industrien. Tidligere studier ser ofte på enkle samvariasjoner f.eks. mellom elektrisitetspris og aktivitet i sektoren.

Endringer i strømprisen påvirker produksjonen av aluminimum og stål
Vi finner at den framtidige produksjonen i sektorene Ikke-jernholdige metaller (aluminium) og Jern og stål i stor grad blir påvirket av endringer i strømpriser. Vi understreker at for begge sektorene følger de relative effektene på CO2-utslipp i stor grad samme mønster over tid som virkningene på produksjon. I vårt høyprisscenario er de norske og europeiske strømprisene rundt 50 prosent høyere i 2030 enn gjennomsnittsprisene (referansestrømprisene)*. Dette fører til en reduksjon i akkumulert produksjon (og CO2-utslipp) fra 2020 til 2030 på 36-40 prosent for aluminium og 32-33 prosent for jern og stål, sammenlignet med en situasjon med referansestrømpris. Hovedårsaken til at nedgangen er større for aluminium enn for jern og stål er at denne sektoren er mer kraftkrevende.

Utslippene fra industrien utgjør om lag 23 prosent av de totale CO2-utslippene i Norge i 2018. Prosessutslippene utgjør rundt 93-95 prosent av de totale CO2-utslippene i den kraftkrevende industrien. Reduksjon av CO2-utslipp fra industriprosesser er krevende både teknologisk og økonomisk. Industrien driver riktignok stadig med forskning for å effektivisere produksjonen slik at det er grunn til å anta at det på lengre sikt kan bli brukt mindre energi som fører til lavere CO2-utslipp per produsert enhet enn i dag.

Figur. Produksjon i basisverdi av Ikke-jernholdige metaller og Jern og stål. Ulike elektrisitetspriser og ingen effektivitetsforbedringer.

 

 

 

 

 

 

 

 

I vårt lavprisscenario faller både den norske og den europeiske strømprisen slik at prisene er rundt 40 prosent lavere i 2030 sammenlignet med en situasjon med referansestrømpris. Forutsatt at vi ikke har noen effektivitetsforbedringer i strømforbruket over tid når elektrisitetsprisen er lav, vil den samlede produksjonen i løpet av det neste tiåret øke med henholdsvis 52 prosent og 36 prosent for aluminium og jern og stål, sammenlignet med en situasjon med referansepris. Vi får samme relative økning i CO2-utslippene som i produksjonen. Fordi jern og stål er mindre kraftkrevende enn aluminium, vil de ikke tjene like mye på lavere strømpriser.

Det er vanskelig å si noe om framtidige effektivitetsgevinster for den kraftkrevende industrien. I et av scenarioene i rapporten introduserer vi imidlertid 2 prosent effektivitetsgevinster per år, dvs. produksjonen kan forbli stabil med to prosent lavere strømbruk per år i begge sektorer.

Hele rapporten kan du lese her.

*NVE – The Norwegian Water Resources and Energy Directorate (2018): Kraftmarkedsanalyse 2018 – 2030, Rapport 84.

Fotokredit: Anamul Rezwan pexels.com